Lørdag. Nydelig vær. Sol og lyst til sent – eller tidlig kanskje. Øl og
EMINEM
Jepp. Det er ham. Den største og tøffeste i svart-musikk sjangeren siden Elvis vrikket hoftene provoserende og pirrende på 60-tallet.
Meg. Ikke så kjent eller offentlig provoserende. Ikke enorm fan av noen andre enn Mannen og barna, men likevel fan av Eminem. En imponerende artist på mange måter.
Bak her sto jeg. Litt sånn midt på. Med lett tilfelle av angst for jeg er ikke trygg i store folkemengder. Dette var definitivt i kategorien. Men Mannen passet på meg så jeg var trygg.
Eminem hadde med seg flere andre artister. Blant annet han her. Jeg burde sikkert visst hva både han og de andre heter. Dessverre har jeg begrenset mentalkapasitet nå før ferien, så teflonbelegget har tatt over den delen av hjernen hvor den slags informasjon ellers ville blitt lagret.
Eminem har, selvsagt, blitt kritisert opp og ned. Jeg var storfornøyd