For mange år siden var jeg og hørte Kristine Koht. Det var en ganske ubehagelig opplevelse for mange av oss. Hun er en ekstrem-komiker og det er jo greit. Men i dette tilfellet var hun invaderende på flere av mine kollegaer. Hun var leid inn til et show for et par tuen medarbeidere i NAV, da vi såvidt hadde blitt NAV. Hun trakk opp flere direktører og herjet med dem. Det er for så vidt greit, og de må tåle litt. Men da hun begynte med puppeklem så nærmet hun seg noe som ikke var så greit. Da hun tok et godt tak mellom bena på en mannlig direktør, så var det i grunnen ikke greit. Hadde en mannlig komiker gjort dette osv….
Men det var ikke egentlig en utbrodering av det ubehagelige ved unge Koht jeg skulle skrive om. Jeg skulle skrive om noe hun sa, som festet seg positivt hos meg. Nemlig at vi skal vise litt mer glede, både ovenfor hverandre og ovenfor hverdagen. Ett av hennes poeng var å si mer aktivt: Eeeendelig mandag. Vi må omfavne dagen, hverdagen, også mandagen.
I dag er det mandag. Jeg har ny jobb som jeg digger. Jeg storkoser meg og gleder meg til jobb. Derfor:
Eeeeendelig mandag.