Hvetebrødsdagene er over. Og jeg er ikke engang gift….

      Kommentarer er skrudd av for Hvetebrødsdagene er over. Og jeg er ikke engang gift….

Fra hvetebrød, babykos og slaraffenliv til havrelefse og strieskjorte. Eller er det fra aldri være alene, masse mas og bæsj, til voksentid og varm kaffe. Eller en kombinasjon?

Etter 10 lange og deilige måneder med babykos, melkespreng, mas og lite søvn, skal jeg nå tilbake inn i det brutale voksenlivet. I går, torsdag, var første dagen tilbake i livet som voksen og uten tillegg. Nå blir det brutalt, hardt og grusomt. Heretter får jeg drikke varm kaffe mens den enda er varm, tenke en hel tanke ferdig og snakke med voksne mennesker. Livet er grusomt.

Jeg får ikke brukt dagene mine på babykos, snørrete neser, gulp, plagsomme tenner, bæsjebleier eller deilige turer i naturen med jentene. Det er det Mannen som får. Ikke turene i naturen da. Ikke med jentene i hvertfall. Jeg får arbeidsoppgaver, krav om tankevirksomhet, samtaler utover nivå «borte-titt-tei» – håper jeg.- og diskusjoner.

Mens jeg er på jobb får jeg også muligheten til å handle til jul, gå en tur og få deilig frisk og forurenset Oslo-byluft. Jeg kan treffe kjente til lunsj og jeg kan få inspirasjon til bloggen ved å betrakte verden rundt meg.

Det siste er ikke så dumt. Hvis man er flink til å observere, og deretter beskrive, eller karikere, det man betrakter rundtforbi, så oppdager en selv og de rundt at verden egentlig er ganske morsom. Det er spennende neser, outrerte klær, hår til alle kanter og ganglag som gjør silly walk til boring walk. Verden har alt. Om man ser seg rundt. Dette får man ikke sett om man bare er hjemme og koser med en myk og varm baby som pluderer og smiler og ler når du kommer i rommet. En liten varm med små armer som ivrig strekker seg frem for å få en klem…

Hm… der avsporet jeg visst. La meg oppsummere: Jeg er tilbake i jobb og det er helt greit. Jeg savner likevel Lille, akkurat som jeg savnet og savner Vesla, og Høvdingen mens jeg er på min jobb og de er på sin «jobb». Men å kunne skrive en e-post uten «Mamma. Mamma? Mammmmmmmaaaaaaaa????!!!», eller hyl og vræl, det blir ganske godt. Og en kopp med varm kaffe eller te som faktisk er varm når jeg drikker den.

P.S. For dere som måtte lure – jeg skriver ikke i arbeidstiden. Det er planlagte innlegg 🙂