Integrering, respekt, religionsfrihet

      Kommentarer er skrudd av for Integrering, respekt, religionsfrihet

Jeg må være litt seriøs et lite øyeblikk. Jeg vet det er sommer og agurknytt-tid. Men jeg klarer ikke la være…

De fleste av oss er påvirket av alt som skjer i verden. Vi er påvirket av Israel, av USA, av ISIS, av flyktningestrømmen og alt som er vondt i verden. Her i vårt land har vi merket flyktningestrømmen. Vi er ikke så mange, vi har veldig gode velferdsordninger og vi er opptatt av frihet og likhet. Det tiltrekker vel de aller fleste mennesker – selv de som mener at alle er like, men noen er bare litt likere enn andre.

I sommer har debatten om kvinnerundertykking i Islam, om kvinner som er kvinner verst, om Omar som ikke kan se navler og om Sveits som går nye veier. (Jeg vet at HRS er uglesett av mange, men innimellom har de interessant informasjon. Dessuten er det nyttig å lese argumenter fra alle sider).

Jeg syns egentlig det hele er ganske trist. I et land som forherliger og fremmer likeverd, frihet og respekt, så burde ikke dette egentlig være et tema. Men så er det noe med at integrering, immigrasjon, kulturer som møtes, alt har en pris. Hvilken pris avhenger litt av oss.

Per i dag råder en viss snillisme. Vi skal respektere og inkludere våre nye landsmenn, deres skikker og kultur. Det er ikke bare greit, men en selvfølge i et fritt land. Men da skal vi også kreve  det samme tilbake. Hos mange skorter det på dette.

For meg er bruk av heldekkende klesplagg manglende respekt for de grunnverdiene det norske samfunn er tuftet på. JEG opplever at det er krenkende og frihetsberøvende. Men det er ingen grunn for meg til å være mot bruk av burka og niquab. Det som derimot er årsaken til at jeg er mot disse plaggene er at jeg vil kunne identifisere de som er rundt meg. Jeg vil kunne se ansiktet ditt, munnen din, nesen din. Ørene og håret kan du få skjule, men jeg vil se deg. Jeg vil kunne lese deg. Om du er glad, sint, trist, har onde hensikter. Det kan jeg ikke når ansiktet ditt er dekket til.

Det er mye snakk om at det er religionsfrihet i Norge. VI har religionsfrihet. Det er viktig og det skal vi ha. Men religionsfrihet er ikke bare friheten og muligheten til å utøve din religion som du vil. Det er også min frihet til å IKKE utøve noen religion. Det er min frihet til å ikke påtvinges noen religion, enten det er kristendom, jødedom eller islam. Denne friheten opplever nok mange at de er på vei til å miste. Kvinner som opplever at de er utrygge ute i det offentlige rom, at de blir tafset på, kanskje det som verre er, at noen roper ukvemsord etter dem på grunn av klær eller annet, opplever ikke friheten vi i Norge setter så høyt. Jeg syns ikke det er greit. Min frihet skal IKKE begrenses av at noen andre har en annen bakgrunn med et annet sett av verdier. Det er rett og slett feil.

Sveits er strenge i sin innvandringshåndtering. Den ene dagen leste jeg om at man i Sveits har innført strengere regler for å få opphold. Dersom du nekter barnet ditt svømmeundervisning fordi du er muslim og barnet ikke kan se naken hud, da får du ikke opphold. For meg er dette helt fantastisk. Sånn bør det være. Noe så enkelt som å etterkomme en enkel regel om svømmeundervisning i skolen for barn. Spesielt prepubertale barn. Respekterer du ikke den regelen, så finnes det andre steder i verden hvor de vil være enige med deg. Jeg ønsker meg en slik regel i Norge. Enda mer når jeg leste om «Omar» som ikke kunne se navlen til sine jevngamle 9-åringer i svømmeundervisning på skolen. Da tenker jeg at Omar må se mange navler. Han trenger en motvekt mot den kulturen. En navel er et vitnesbyrd om en fødsel og en morkake. Den er ikke seksuell. I hvertfall ikke på et barn. Jenter som er 9 år burde egentlig kunne bade i bare badebukse om de vil. De har sjeldent noe å dekke til oventil. Egentlig burde jenter på 18 år også kunne bade i bare badebukse, men det er et større lerret å bleke.

Jeg ønsker meg rett og slett langt mer respekt. BEGGE veier.

Jeg må avslutte med å skrive litt mer om Sveits. Dette bittelille alpelandet som absolutt er et annerledesland. Jeg er ikke så sikker på at de er på helt rett spor i sin politikk, men at det skal reageres overfor foreldre når to små gutter nekter å håndhilse på en kvinnelig lærer er jeg helt enig i. Hvorfor? Jo, fordi vi har religionsfrihet OG frihet fra religion. Religion er privat. Det hører til en del av privatlivet som ikke skal medbringes skole, jobb osv. Jeg har ingen problemer med at folk spiser ulikt av ulike grunner. Selv spiser jeg jo lavkarbo. Jeg har heller ingen problemer med om arbeidstakere bruker sine pauser til i be for eksempel i et tomt møterom e.l. MEN i vår kultur hilser vi på hverandre ved å ta i hånden. Vi snakker og viser respekt. I Irak kan ikke jeg ta en mann i hånden, og det respekterer jeg. I Norge tar vi hverandre i hånden når vi hilser. Ferdig snakka! Nå er denne historien fra Sveits, men dette kan vel så gjerne skje i Norge.

I forhold til folketall så er Sveits nesten dobbelt så asylvennlig som Norge. Det er verdt å huske på! Og dessuten verdt å se på resultatet av. Når Oprah Winfrey blir nektet å kjøpe en veske fordi den er for dyr for henne så er det noe galt. (Ja, jeg vet at jeg her bringer frem enkelthendelser, men det er jo nettopp enkelthendelsene som utgjør en helhet).

Da går vi tilbake til sol og sommer 🙂 Jeg kommer tilbake på mandag.