Arroganse nedover, hvem er viktig og hvem er ikke?
Som litt yngre enn jeg er i dag møtte jeg mine egne fordommer midt i fengselsdøra. Jeg skulle ha sommerjobb ved Ila fengsel mens jeg studerte. På vei inn var jeg litt av den oppfatning at skurker og kjeltringer på en måte var mindre verdt. Lås dem inne! Hiv nøkkelen! Samtidig har jeg alltid likt de som ikke bøyer ubetinget av for flertallets mening av rett og galt.
Det tok ikke veldig mange arbeidsdager før jeg oppdaget hvor naiv og egentlig arrogant jeg hadde vært med den holdningen. Jeg oppdaget etterhvert som jeg snakket med de innsatte, at de er mennesker som deg. Som meg. De har oppturer og nedturer. Forskjellen er stort sett bare den at de har gjort noe som etter straffeloven skal resultere i fengsel. Langt de fleste som satt på avdelingen jeg jobbet på hadde også noen historier fra oppveksten som jeg helst ikke vil tenke på. Den viktigste lærdommen av min tid som ansatt i fengsel er at vi trenger alle. Alle kan lære meg noe om samfunnet og om meg. Dette er noe jeg gjentar til det kjedsommelige. Men det er plass til alle og vi skal respektere alle.
Når jeg nå bruker innsatte som eksempel på at det er plass til alle og vi skal respektere alle, så skal jeg også legge til at enkelte handlinger er det ikke plass til. Vi behøver ikke respektere enhver oppførsel, men personen bak oppførselen skal vi vise respekt. Enten det er en politibetjent, børsmekler, advokat eller ansatt i butikk.
Der er vi over i det jeg egentlig ønsker å si noe om. Noe som jeg syns er veldig leit. I dag leste jeg på siD! Om butikkansatte i Kragerø som behandles som mindreverdige av samfunnets «øvre sjikt». Egentlig er det bare trist, for vi trenger alle. Er damen som vasker kontoret ditt mindre verdt enn deg? Hva med vaktmesteren som sørger for at du har varmt vann? Eller taxi-sjåføren som kjører deg hjem etter en heller fuktig bransjeaften? Hva med servitøren? Bonden som lager maten du spiser eller kokken som tilbereder den? Er alle disse mindre verdt fordi de ikke har Akademisk utdanning? Vel, de har en helt annen skolering enn deg, men i ytterste konsekvens – hvem trenger samfunnet? Renholdsarbeideren, sykepleieren og den butikkansatte? Eller en talltrikser som jobber med børs?
Personlig blir jeg ikke mett av tall på et papir. Hva med deg?