Jeg vil ikke være en del av et samfunn, en rase , som plager sine mest sårbare for en kortvarig og egoistisk glede. Jeg sier opp!
Jeg sitter her og tenker på mine små. Tre uskyldige barn. Usexy barn. At noen skulle få ståtiss av de små, ønske å ta dem ved makt, dope dem… tanken er utenkelig. Uutholdelig. En tanke jeg vil skyve bort og glemme. Jeg klarer ikke.
De siste dagene har media flommet over av «Operasjon Dark Web». Jeg blir kvalm. Redd. Det er ikke nye nytt som kommer frem egentlig. The Dark Web – mørke nettet – er heller ikke noe ukjent for meg. Jeg har visst om det. Jeg har visst at det finnes og brukes – også av nordmenn. Men i naiviteten min, behovet for å tro på trygghet, har gjort at jeg ikke har ønsket å se i øynene omfanget, risikoen, hvor sykt det er. Opprullingen med 51 overgripere har tvunget meg til å se. Jeg vil lukke øynene igjen. Stenge av sinnet. Fjerne de indre bildene som fôrer demonene. Det går ikke…
Jeg er fortsatt ikke for dødsstraff. Egentlig mener jeg at pedofile ikke kan straffes – de er ikke strafferettslig tilregnelig. Mennesker som begår seksuelle overgrep mot barn, er så syke at de ikke kan være strafferettslig tilregnelige. Selv om de måtte ha lederjobber og være næringslivstopper. Dette er syke mennesker som ikke kan være ute i samfunnet. Overgripere av dette kaliber bør sperres inne. Psykisk helsevern. Til de dør.
Samfunnet, våre barn og unge, deres trygghet, deres sikkerhet, er langt viktigere en en overgripers rettssikkerhet, frihet. En voksen som har forgrepet seg på et barn har med handlingen frasagt seg retten til et liv i frihet, til en mulighet i et samfunn som skal være trygt også for våre barn. EN voksen overgriper har ved handling vist seg uskikket som borer i samfunnet.
Jeg er ikke for dødsstraff. Jeg er for beskyttelse av samfunnet. For resten av overgriperens eksistens.
Jeg ønsker å hedre alle de menneskene som orker å jobbe med dette. Politiet, jurister, bistandsadvokater, psykologer. Jeg ønsker meg en mulighet til å bidra, til å hjelpe de som er utsatt. Jeg klarer ikke. Tanken på å ta dette fullt ut inn over meg gjør at jeg gråter. Jeg kaster opp.
Også i dyreverden finnes grusomheter. De dreper hverandre, ungene, de voldtar og plager. Mennesket er ikke annet enn dyr. Jeg vil ikke være en del av dette. Jeg sier opp. Jeg vil melde meg ut. Jeg vil være en del av lys. Av trygghet og varme. En del av ubetinget kjærlighet. Jeg ser på barna mine og ser at det finnes godt i verden.
Snakk med de små. Snakk om slemme voksne og barn. Lær dem trygghet. Lær dem at de kan fortelle alt hjemme og at de voksne skal hjelpe, være trygge. Lær dem at slemminger finnes og at det noen ganger er lov å sparke, slå og klore. Barn må kunne fortelle. Barn må kunne trygghet. Barn må kunne ubetinget kjærlighet.
Gi barna en ekstra klem i kveld.