Kristins dilemma

      5 kommentarer til Kristins dilemma

På vei til Kampsportforbundets Forbundsting 2016 hører jeg på Radio Norge mens jeg kjører oppover. Programmet heter Dilemma, og er med Geir Schau (også med i Morgenklubben med Loven & co), Anette Walther Numme og Ingeborg Heldal.

Lytterne kan sende inn spørsmål, dilemmaer de sliter med i sitt liv, og så skal panelet løse våre hverdagsproblemer. I bilen på lørdag kunne vi blant annet høre om «Kristin». Det er meget mulig hun faktisk heter Kristin, det vet jeg ikke. Men Kristin hadde følgende dilemma:

Kristin har en bestevenninne som hun har kjent hele livet. De gikk gravide sammen og barna er omtrent like gamle. Dette tegner jo til å bli veldig hyggelig, men så velger Kristins venninne å ikke vaksinere sitt barn. Dette mener Kristin er så usolidarisk at hun syns det er vanskelig å være sammen med venninnen. De har forsøkt å diskutere dette, men har ikke blitt enige. Kristin er også redd for å ha sitt lille barn sammen med venninnens med tanke på smitterisiko.

Panelet i Dilemma skjønte ikke hvorfor Kristins venninne ikke vaksinerte. Dette var visst veldig usolidarisk og egosentrisk. Deres klare råd var å droppe venninnen, for dette gikk da ikke an. Snylte på at alle andre har tatt valget om å vaksinere.

Jeg lurer da på, er det virkelig usolidarisk å ta et selvstendig valg? Et valg som er ulikt alle andres? Hvis du tror og mener det er bedre for deg, dine barn og kanskje samfunnet som helhet, at barna ikke vaksineres, er det usolidarisk? Er det mer usolidarisk enn andre veien? Er det i så fall fordi flertallet har sams mening?

Gjør som alle andre = solidaritet?

Gjør som alle andre = solidaritet?

Alle er like = solidaritet ?

Alle er like = solidaritet ?

Er solidaritet å følge flokken, selv når du mener det flokken gjør er feil og kanskje til og med dødelig?

Nå mener ikke jeg at det å vaksinere barn er dødelig, men jeg er åpen for at andre har en annen mening enn meg selv. Jeg er vaksineskeptiker, og  jeg føler meg ikke helt trygg på måten vaksiner distribueres i dag. Samtidig har jeg vaksinert alle tre barna mine. Selv fulgte jeg barnevaksinasjonsprogrammet da jeg var barn. Disse burde forsåvidt fylles på.

Vi har såkalt massevaksine. Den gjør at de som ikke kan vaksineres også  er greit beskyttet. Det betyr også at de som ikke vaksinerer av eget valg er ganske godt beskyttet – i Norge såfremt de beveger seg i miljøer med høy grad av vaksine.

Jeg personlig syns ikke det er problematisk at andre ikke vaksinerer – i utgangspunktet. Solidaritetsargumentet faller på egen urimelighet , medmindre argumentet er at vi skal alle vaksinere for å beskytte de som ikke kan vaksineres. Jeg vaksinerte meg selv og Høvdingen mot svineinfluensa fordi en av hans beste kompiser ikke kunne vaksineres. Når jeg vet det jeg vet i dag om Pandermix så ville jeg vel neppe valgt dette igjen.

Poenget til Kristin og panelet i Dilemma var at venninnen snylter på de som har vaksinert. Det innebærer såvidt jeg kan skjønne en vurdering av at det er en risiko å vaksinere. I følge Folkehelseinstituttet er det tilnærmet helt ufarlig å vaksinere og man har svært høy grad av beskyttelse etter gjennomført vaksinasjonsprogram. Da kan jeg ikke skjønne at det å ikke vaksinere er å snylte? Ditt barn, som er vaksinert, er beskyttet og uten risiko. Hvor er snyltingen i det?

Hver og en må avgjøre hva som er riktig for seg og sin familie.

Det er alltid et MEN. I denne saken er mitt men som følger: Dersom du har et lite barn, spedbarn/nyfødt, som ikke har fått vaksine enda eller ikke har fullført vaksineprogrammet (enda), så ville jeg vært forsiktig. Kanskje spesielt i forhold til større barn. Jevngamle barn bærer vel omtrent like mye smitte alle sammen ville jeg tro. I hvertfall i så homogene hjem som etnisk norske hjem ofte er.

Dersom ditt barn derimot er ferdig vaksinert ser jeg ingen grunn til at barna ikke kan være sammen. Ditt barn skal være beskyttet. Du burde være mer redd for å ta med deg smitte fra steder du har vært, til barnet som IKKE er vaksinert.

Full kontroll av miljøene som barna beveger seg i, er ikke mulig. Når barna er med på bussen, trikken, i matbutikken, så er det mange mennesker som du ikke vet noe om. Du har ikke krav på å vite noe om vaksinestatusen til andre mennesker. Heller ikke på skolen eller i barnehagen. Barn, og voksne, utsettes for smitterisiko hele tiden. Vi kan bare håpe det går bra og at vi og barna ikke blir smittet av noe.

Dette er min, helt ulike vurdering av Kristins dilemma. Om det er noe jeg har misforstått eller tar feil, så lær meg gjerne hvorfor alle skal vaksinere og det ikke burde være et valg. Et emosjonelt argument om solidaritet, uten at det er underbygget av fakta overbeviser meg ikke om at det er riktig å gjøre inngrep i den enkeltes personlige frihet.

Vaksine

5 thoughts on “Kristins dilemma

  1. Henriette

    Så enig! Problemet kommer når mange velger å ikke vaksinere…så flokkimuniteteten ikke lengre holder vann. Men men. Ikke no fare for det enda. Her styrer vi unna både svin og HPV.

    Reply
  2. Inger

    Selvfølgelig skal man få tenke og bestemme selv, men tenk om et av dine barn var allergisk eller syk og ikke kunne vaksineres? Da tror jeg du ville følt det anderledes.

    Det andre er at vaksinemotstandere har fått mye plass til konspirasjonsteoriene sine, og gjort foreldre redde for vanlige vaksiner. Det er synd. Jeg synes i denne saken at vi skal være solidariske mot de som ikke kan vaksineres. Husk også på hvilken revolusjon vaksiner var i forhold til barnedødelighet (sammen med litt andre faktorer også), lett å glemme i det trygge samfunnet vi lever i dag.

    Reply
    1. verdtaalese Post author

      Det er absolutt gode argumenter. Jeg vaksinerte mot svineinfluensa nettopp fordi to bestekompiser ikke kunne vaksineres.

      Hva med innvandrere? Der er det absolutt en mangel på vaksiner. Hva gjør du når et innvandrerbarn kommer i din klasse?

      Jeg er ikke overbevist om vaksiners fortreffelighet. Jeg stoler ikke på at leger og annet helsepersonell forteller hele sannheten. Nettopp derfor er den individuelle friheten ekstra viktig. Hver enkelt må få bestemme hva som er rett for seg.

      Reply
  3. Inger

    Min mor hadde polio som barn, og jeg synes vi glemmer å være redd for sykdommene vi vaksinerer mot. Jeg og mine barn er godt vaksinert, så jeg er ikke redd. Men mange nordmenn reiser mye og ja det kommer mennesker til landet med høyere risiko for visse sykdommer. Har derfor stor medfølelse for de minste og de som har barn som ikke kan vaksineres, og kanskje derfor ekstra viktig at vi stiller opp og tar vare på flokkimuniteten. Det skal nemlig ikke så mange til før flokkimuniteten trues.

    Så ser jeg det som en annen diskusjon om vi skal være skeptisk til nye vaksiner, og det at Norge ikke har produksjon av vaksiner lenger dersom det skulle komme en ny alvorlig pandemi.

    Reply
    1. verdtaalese Post author

      Vi skal absolutt ta sykdommen med det største alvor. Jeg er vaksinert som barn, men ikke som voksen. Barna er vaksinert. Jeg regner oss som trygge. Ett argument for at jeg har vaksinert på tross av skepsis. Men mitt valg skal ikke påtvinges andre.

      Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *