Kvinnedagen

      Ingen kommentarer til Kvinnedagen

I går var min personlige… hmmm… AC her. Vi fikk nytt treningsprogram og er egentlig klare for å lide. Jeg klarte å gjennomføre en halv tabata i dag. Det kan bare bli bedre. Men på en dag som denne, den internasjonale kvinnedagen, har jeg ikke tenkt å skrive om trening. Jeg har nemlig sittet og irritert meg litt i hele dag…

Den internasjonale kvinnedagen. Smak litt på den dere. For mange gir dette en smak av stolthet. Ære. Dagen det er legitimt å være feminist. Stå på barrikadene, men jeg beholder BHn og stiletthælene på takk. Nei til ja, og ja til nei. I dag er det kvinner som er bra. Det er kvinner som er best.

Jeg har lest innlegg mot porno. Innlegg for bedre seksualundervisning i skolen – hvem er vel ikke enig i det? Rasende veganfemninister som kaster seg over Tine og snakker om frihetsberøvelse, det brutale ved å skille ku og kalv og ikke minst voldtekt av kua ved inseminering. Det er paroler og ned med menn og frem med kvinnen. Det er fortsatt mye å jobbe med og mot og for.

Mens jeg har sittet og lest, blitt litt irritert, litt enig og en god del forundret, så har det slått meg hvor lite konstruktivt det hele er. En dag for å feire kvinnekampen, suffragettene, kvinnene som har kjempet, grått, lidd for din og min frihet. De kan og bør feires. Det gjelder enten feministen er kvinne eller mann. På samme måten som 1. Mai er en historisk viktig dag. Og friheten vi feirer på 17. Mai. Men 8 mars som en kampdag? Vi kan ikke lærer gutter at russelåter som vi har hatt de siste årene ikke er greit ved å rusle med mobilen bak en eller annen parole i et tog. Særlig ikke om den parolen ledsages av en viss Kari. Hun har mistet enhver kredibilitet. Hvem trenger en mannssjåvinist?

Jeg er ingen feminist. Jeg er liberalist. Jeg krever frihet. Min frihet. Din frihet. Tankens frihet. Ytringens frihet. Sammen med friheten kommer ansvaret. Ansvaret for å respektere din frihet. Ikke krenke den. Rydde opp om jeg krenker den. Men også ansvaret for å lage grenser for min frihet. Slik at du ikke krenker den. Jeg forsøker hver dag å lære barna mine ansvar. For dem selv. For andre. Vi må snakke om overgrep mot kvinner. Mot barn. Og mot menn og gutter. Vi må lære jenter å unngå farlige situasjoner. Vi må også lære dem å forsvare seg i en farlig situasjon. Men det holder ikke. VI må også lære gutter, og menn, hvordan skikkelige gutter og menn oppfører seg. Overfor seg selv Overfor kvinner. Og for hverandre.

En av tingene som slår meg er at i dag roper vi på kvinneverdi. Kvinner skal ikke behøve å voldtas. Vi skal ikke slås. Hva sier du når din 18-19 år gamle sønn er anmeldt for en sovevoldtekt i russetiden? Skal han også hives i fengsel, kast nøkkelen og til pass for ham. EN overgriper. Ondskapen personifisert. Eller? Stakkars gutten min. Han er så ung. Ikke ødelegg fremtiden hans bare på grunn av et ungdommelig feiltrinn… Hva sier du til din sønn? I går? I dag? I morgen? Og enda viktigere…. 18 mai. Hva sier du da?

Jeg vil ha likeverd. Jeg vil ha respekt. Jeg vil anerkjennes for hvem jeg er. Hvem jeg går til sengs med, hvilken hudfarge jeg har, om jeg dekker til håret eller er halvnaken, spiller ingen rolle. Vi skal respektere hverandre. Hurra for en likeverdsdag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *