Noen ganger oppleves livet som seig sirup. Andre ganger som en vortex. Det kan være et løpsk godstog eller en berg-og-dal-bane. Verden går også når mor Gaia setter ned foten og forsøker å finne vaksine mot viruset som sakte kveler henne.
Midt i koronatene, hjemmeskole, hjemmebarnehage, hjemmekontor og intet sted å gjemme seg, mens lynkurs i tålmodighet, puSt med magen og pedagogikk går som varmt hvetebrød, så går verden videre. Menneskene opplever kanskje at virkeligheten stopper, tar en pause. Men den virkelige virkeligheten putler videre.
Bruk tiden. Så et frø. Se det spire og gro. Vær tilstede. Jeg heier på alle der ute. De som har det lett. Enda mer på de som har det vanskelig. På de som jobber for å redde oss. Ikke på de som ikke bidrar. Det er en virkelighet på andre siden.
