Min skattekiste full av verdens største skatter

Her om dagen la en venninne av meg ut en kronikk fra dagsavisen angående anbefalinger til helsestasjonene rundtom. I denne meningsytringen vises det til at anbefalningen fra myndighetene er at foreldre må overvinne sine instinkter om å trøste små barn, babyer, spebarn (!) med fysisk kontakt og kos. Hvorfor? Fordi det ikke passer inn i samfunnet!
Jeg orket ikke lese hele artikkelen. Jeg blir bare lei meg. Det aller viktigste vi gjør som nybakte foreldre er å dekke den nye verdensborgerens behov. De minste er fullstendig hjelpeløse og helt avhengig av oss. De ser ikke skikkelig, de hører mange lyder de ikke klarer å prosessere og de kan ikke flykte. Alle spedbarn er instinktstyrt. Derfor er vi som foreldre instinktstyrt. Dersom ditt instinkt sier at du skal plukke opp barnet, kose, samsove, ja, så er det det eneste riktige å gjøre.
Jeg skal ikke fortelle alle hva som er riktig for dem. Jeg skal ikke fortelle hva som er feil. Det jeg skal si er at dette må hver enkelt familie avgjøre selv. Hva er rett for dem? Hvordan får de sitt liv og sin hverdag til å fungere. Hvordan samfunnet er bygget opp er vårt ansvar, og ikke noe spedbarna skal belemres med!
Mine barn sover i vår seng. Stort sett hver natt kommer både Vesla og Lille inn til oss. De kan komme tidlig og sent. I morges hadde jeg en virkelig skattekiste… jeg hadde en skatt på hver side. Tett, tett inntil. Nesten oppå meg. Varmt. Trygt. Godt.
Mine barn lærer omsorg. Det må læres. Barna lærer hensyn. De lærer at vi koser, klapper og klemmer. De lærer at følelser er greit. Det er lov. Vi kan trenge kos. Vi kan være sinte. Vi kan gråte. Mest av alt kan vi trøste, trygge og klemme. Hverandre og andre. Jeg tror dette er nødvendig for å få en trygg og harmonisk verden. Har du ikke selv kjent på hvordan sinnet blåser bort, tristheten letter og verden blir lysere når du slapper av i en god klem. Selv om det er fra en fremmed? Enda mer om det er fra den du var sint på?
Det fremste våpen mot krig, elendighet og for en lykkeligere og mer harmonisk verden – mer fysisk kontakt. Gi en venn, en uvenn, en kollega en klem. I dag. I morgen. Hver dag. Se om ikke verden blir bedre. Spre gode energier og kjærlighet. Aller aller mest: La barna få være rolige og trygge, kjenne varmen, pusten og hjertet ditt. Alt som bidrar til at de blir rolige, trygge og harmoniske store barn, ungdommer og voksne. Det blir aldri for mye kos og klem. Ikke egentlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *