Nå er vi tilbake i den perioden hvor moder jord er skikkelig forvirret. En dag er det 10 varme og strålende sol. Neste er det minusgrader og sne.
Søndag tok jeg bilde av en hestehov i hagen, på nordsiden av huset, der det ikke er sol. Mandag våknet vi til sne. Moder Natur er enten forvirret selv mens hun holder på å våkne. Eller så er hun bare ute etter å terge oss litt.
Min fantastiske PT har som jeg vel skrev i Karbodrunk gitt oss en challenge i tillegg til ordinær trening. Vi klarte med litt viljestyrke å gjennomføre 3 minutter med burpees nå på søndag også. Andre uken. Vi skal gjøre dette i 8 uker sa sjefen. Resultatet var det samme som sist. Jeg klarte akkurat å ta 33. Mannen tok også samme antall. Han mente det er for lett og at da får vi øke til fire minutter neste gang. Jeg tenkte at det skal vi ikke. Dessverre har nok han sterkere affirmasjonskraft der enn meg. FOr super-PT kom på samme ideen. Helt selv.
Lydig som jeg er så skal vi dø med 4 minutter burpees til søndag….
Vekten står stille, eller varierer med +/- 2 kg. Men jeg ser enorm forskjell på kroppen. Jeg skal nå gå litt utenfor min komfortsone og vise bilder fra jeg startet med lavkarbo for ett år siden, fra da jeg startet å trene i oktober og ett av de siste bildene tatt nå for bare noen dager siden:
Det går fremover. Det er frustrerende at det tar litt tid, men det er også utrolig morsomt å forme kroppen. Tenker du på å gjøre en forandring. Er det en forandring du har lyst til å gjøre. GJØR DET. Ikke vent på at du skal bare. Da skjer det ingenting. Just do it 🙂