Politikk, makt eller kjærlighet og respekt?

Ap ned på ny meningsmåling

https://www.msn.com/nb-no/nyheter/norge/ap-stuper-på-ny-meningsmåling/ar-BBSEdfG?ocid=ientp

Umiddelbart tenkte jeg YAY! AP ned er ingen trist nyhet. Økningen av de andre røde…. det er litt tristere.
Så tenkte jeg: Er blå side, enten de er kristen (semi)blå, blå blå, rødblå eller grønnblå, egentlig så mye bedre?
Jeg tror ikke ulikheten som rød side skaper skjult under argumenter om likhet og fordeling er løsningen. Ikke lokalt, nasjonalt eller globalt.
Jeg tror kanskje ikke lenger at muligheter for alle, skapt av ansvar og aksept av individet, med en intensjon om beskyttelse av de som faller mellom slik som de blå sjatteringer prediker heller er løsningen.
Kanskje jeg ikke lenger har tro på politikk som løsningen for verdens problemer? Jeg tror heller ikke Gunhild Stordalen, sammen med EAT og Monsanto er løsningen.
Men hva er løsningen? Prevensjon er nok en start. Vi er for mange mennesker for en sårbar balanse i naturens harmoni. Aksept av individet, av forskjeller og tryggheten i at ulik er greit. Ikke alle behøver å være akademikere, ha lang teoretisk utdanning. Vi trenger like mye de som ikke har utdanning, som gjør utfordrende oppgaver på andre plan og som ikke higer etter å forstå og diskutere storpolitikk, tro og klimautfordringer. Vi trenger alle (også politikerne tross alt). VI trenger aksept og respekt. Mennesker trenger trygghet og beskyttelse.
Det vi kanskje trenger aller minst er medias fokusering på alt som er vanskelig, problematisk og negativt. Blir verden bedre når vi stadig leser om ekstremister, Trump (trenger ikke ytterligere kommentar), mishandling av medmennesker, mishandling av barn, av dyr, av natur. Selvsagt trenger vi å vite at det er humanitære katastrofer. Hvordan skal vi ellers vite at vi må bistå med hjelp, mat, pledd, vann, medisin? VI trenger å vite om mennesker som lar seg styre av de mørke kreftene i seg selv, beskrevet som fanatisme og ekstremisme, maktsyke.
Men vi trenger også å vite om at verden er et bra sted. Hvorfor hører vi så lite om de gangene det går bra? David som vant mot Goliat? Den lille som spiren som mot alle odds klarte seg? Om fattigbarnet som grep sin skjebne og klarte seg? Om alle mennesker som skaper en bedre verden ved å være opptatt av å dele, vise kjærlighet, omtanke. Om barnet som opplever en utfordrende hverdag på skolen, som griper sin egen situasjon og gjør den bedre, ved å være smart, forsvare seg selv uten å bruke vold, og som på tross av slag og spark fortsatt viser omverden kjærlighet.
Verden blir ikke reddet av en stormakt. Av to kjøttmåltid i måneden. Verden blir ikke reddet av murer mot naboland og manglende hjelp til de som trenger det, manglende ydmykhet, takknemlighet og kjærlighet til de som mottar hjelp. Til de som gir hjelp.
Det er kun to dager du aldri kan gjøre noe som helst. Aldri. Det er i går og i morgen. Men i dag kan du gjøre alt. Du kan endre verden i dag. Her og nå. Det skal så lite til. Hils på vaskehjelpen. Ta deg tid til å spørre hvordan hen har det. Si noe hyggelig til en kollega. Selv om du ikke liker vedkommende. Se at verden krever balanse og du får det du skal ha, det du trenger. Ikke mer. Ikke mindre. Smil til en fremmed. Si god morgen til tiggeren som vanligvis irriterer deg, men som hver dag sitter og fryser på et gatehjørne nå på vinteren. Uavhengig av behovet for å sitte der, du behøver ikke gi penger. Men alle har råd til et smil. Et smil til et menneske som sitter ute uansett vær og tigger. Gi en kopp kaffe til en uteligger.
Mest av alt: lær barna dine omtanke. Lær barnet ditt å vise respekt. Å være omtenksom. Gi dem evnen til å reflektere rundt mottakers reaksjoner på egne aksjoner. Lær dem å se årsaker og formål bak andres handlinger, også de som er negative og går ut over dem selv. Lær dem å reflektere rundt hendelser og alternative handlemåter. Vend det andre kinnet til, men vær tydelig som individ. Tør å være annerledes.
Lær barna, vis familien, vær kjærlighet og positiv energi for alt og alle. Det vi ser og det vi ikke ser. Det er dette som vil redde verden. Ikke murer mot Mexico, inn/ut av EU, religiøs fanatisme eller storpolitikk. Men start i det små. Smil. Bruk to minutter på omtanke, kjærlighet, i tanke, i handling. I dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *