Stor liten baby

      Kommentarer er skrudd av for Stor liten baby

I dag var det tid for kontroll av Lille. Hun er hele 8 måneder. Tenk som tiden flyr. Bitte lille babyen er absolutt ikke bitte liten lenger. Hun er både stor og flink. Ja, og så er hun stor for alderen også. Dessuten er hun råsterk.

Jeg var ganske spent på kontrollen i dag. Lille krabber enda ikke, men aker seg på rumpa og er absolutt interessert i å krabbe. I sommer har hun vært opptatt med å få 7 tenner på 8 uker, så da var hun opptatt. Nå er det tydelig krabbing og det å reise seg opp som står for tur. Hun jobber og jobber, men det er både tungt og motorisk ganske vanskelig. Hypermobilitet i leddene gjør også at hun lett sklir ut i spagaten når hun står på alle fire. Det er nok tyngre å skulle lære seg å krabbe da. Men her jeg sitter og ser på henne så ser jeg at det kommer.

Egentlig tenker jeg at det ikke spiller noen rolle om hun krabber. Det er sikkert mange eksperter som mener at det er nødvendig steg i den motoriske utviklingen. Likevel tror jeg neppe det er sånn at hun ikke lærer å gå, løpe, leke, lese, skrive osv om hun ikke krabber. Hun kommer seg opp og frem i verden uansett. Dessuten utvikler da barn seg individuelt. Gjør de ikke? Ingen av mine tre har vært like. Jeg er veldig glad jeg er tredjegangsmor, ellers hadde jeg sikkert blitt kjempefortvilet. Flere i barselgruppen krabber, åler og to stykker går om de får støtte i hendene.  Jeg kan tenke meg hvordan en førstegangsforelder ville opplevd det da.

Nå må jeg poengtere at helsesøster ikke på noen måte la noe press eller på var ufin i forhold til dette. Ettersom jeg er fullstendig avslappet og ubekymret, så var hun også helt rolig. Men om jeg ikke hadde vært det, men blitt stresset av å sammenligne meg med de andre, så hadde nok dette vært ganske stressende.

Barn er unike individer og vi voksne vet ikke hva de baler mer i utviklingen. Kanskje det er noe som foregår som vi ikke vet om, som de må rydde opp i først? For eksempel 7 tenner på 8 uker. Det er ganske stor bragd i seg selv. Og joda, utvikling av tenner har sammenheng med motorikken. De klarer ikke store kvantesprang på det ene og samtidig det andre.

Forøvrig er jenta stor. 76.5 cm og 11.5 kg. Jeg ELSKER bærestæsjet mitt. Hadde jeg ikke hatt det, så hadde jeg blitt sykemeldt med senebetennelse og brukken rygg tror jeg. Hun er jo en nærhetssøkende og kosete jente.

Jeg skulle ønske alle førstegangsforeldre kunne kjent på den roen jeg føler nå. Jeg hadde det ikke med første og heller ikke andre. Men nå er jeg trygg på meg selv som forelder på en helt annen måte. Det går bra. Derfor skal jeg nå slappe av og kose meg med å se på Lille Gnurf som jobber med å krabbe for å få tak i alle de morsomme lekene som er overalt.