Du vet, den eventyrlige delen av året når verden våkner. Når du og kroppen løsner etter vinterens kuldekramper. Solen skinner, den varmer. Luften begynner å dufte av liv, varme og rett og slett glede.
Trærne og buskene har begynt å ikle seg sitt grønne slør, noen blomster titter frem, verden blir mer fargerik.
I helgen ruslet vi en bitteliten tur for at barna skulle få sykle litt. Høvdingen kan sykle etter mange timer trening hos Beppa og Mommo. Vesla har nettopp fått to-hjulssykkel med støttehjul. Hjelmen hennes er borte i kaoset med at vi skulle ut, men vi kom oss nå ut en liten tur. Høvdingen syklet som en gud og Vesla falt og veltet akkurat som man skal gjøre som fersking. Lille sov i vognen.
Egentlig skulle vi forsøke å lage seljefløyte, men sevjen var ikke kommet langt nok opp i treet i følge Mannen. Jeg har aldri gjort det, så jeg aner ikke. Seljefløyte ble det ikke, men en liten tur ut ble det. Og bilde av denne lille tassen:
