Hun så nedover bakken og utover sletten, sukker. Forbannade kreaturene. Dummer enn Adam på en dårlig dag. Nå er de i gang igjen.
Hun reiser seg og kjenner jorden vibrere, skjelve og riste.
Tosker, tenker hun. Nå må hun bruke tid og energi på å rydde opp. Hvor pokker er Selena når hun for en gangs skyld kunne hatt betydning.
Lilith beveger seg nedover Åssiden. Rundt henne stilner alt. Det er som om naturen, verden holder pusten. Lilith bringer død. Ødeleggelse. Kaos. En tid er over og en verden utslettes. Igjen. Verden har ikke lært og må gjenfødes på nytt. Som fugl føniks ut av asken.
Lilith løfter armene. Flammer beveger seg lekent over henne, hendene, brystene, magen. Med en eneste stor sjokkbølge utslettes menneskene som kjempet om ære og makt ute på slettene. Faen ta. At de aldri lærer.
Idet Lilith snur seg ser hun Selena, hennes lyse tvilling komme mot henne.
– Så var det over denne gangen også, spør hun rolig.
– De lærer aldri, sukker Lilith, snur seg og går dit hun kom fra.
Selena løfter hendene og energien som strømmer skaper en ny verden. Blomster, fugler, planter og dyr. Menneskene utvikler seg over tid. Kanskje de har lært.