Jeg kjenner flere mennesker som er erklærte feminister. De kjemper for kvinners rettigheter og hva de definerer som en bedre verden for kvinner og jenter. Jeg oppfatter flere av dem som egoister mer enn noe annet.
Som jeg skrev i innlegget 8.mars, så er kvinnedagen historisk viktig. Vi skal huske det som var og anerkjenne den tidligere kampen kvinnene hadde og heltinnene som kjempet for at vi kan være fri og uavhengige i dag. Vi skal og må også anerkjenne at det fortsatt er mye igjen å kjempe for. Det er fortsatt ikke perfekt. Kvinner undertrykkes og det er ulikheter. Av ulike grunner. Men å kjempe for rettferdighet for kvinner, like muligheter, lik lønn uten å anerkjenne at heller ikke kvinner er en ensartet gruppe og at menn og gutter trenger samme kampen, gjør at feminismen ikke bare bommer på målet, men de setter situasjonen tilbake.
Ett argument jeg ofte møter når jeg taler feminismen midt i mot er at kvinner voldtas, drepes og omskjæres. Ja. Det er helt sant. Men gjør ikke gutter? Og menn? De som er selvproklamert opptatt av likhet, hvor er de når vi debatterer omskjæring av gutter? Det er kanskje ikke så ille å kutte forhuden av en guttetiss på en bitteliten baby, som det er å fjerne tilsvarende på en jente? En jente er kanskje skjørere enn en gutt og tåler dårligere en voldtekt. Skolesystemet er urettferdig for gutter, men gutta får bare ta seg sammen. Før var det urettferdig for jenter.
Eller? Vent nå litt. Vil dette være med på å skape likeverd? At kvinner OG menn respekterer HVERANDRE? Neppe.
Pappaperm er fint – der det passer. Ja mange arbeidsgivere må tvinges til å akseptere at pappa tar permisjon for å være med sine små. Noen mammar må nok også tvinges til å tillate mannen å ta del i familien. Her spiller mye inn. Hva den enkelte families frihet til å avgjøre hva som er rett for dem, med en forutsetning at mannen TAR sitt ansvar og at kvinnen faktisk tillater ham å ta det rommet. Dere kvinnesakskvinner – hva med å ansvarliggjøre deres medsøstre? Det er ikke lett for menn å bidra med hverken bleieskift eller støvsuger når dere forteller dem at de gjør det feil fordi de ikke gjør det som dere.
Kvinner og menn er forskjellige. Hurra for det. Det er forskjeller innad i gruppen menn og innad i gruppen kvinner også. Det liker vi. Fokuset må være at vi har likeverd på grunn av ulikheter. Alle er like viktige.
Vi må ha fokus ikke på menn som mishandles, jenter som voldtas, men på MENNESKER som mishandles, som voldtas og som plages. Det er individet, mennesket som vi skal beskytte. Ikke et kjønn. Da er vi ikke bedre enn det vi kjemper mot. Det må være et uttalt mål at vi må ha likhet og likeverd for alle. Enten du er brun eller gul, har utovertiss eller store pupper. Om du liker andre menn eller kvinner.
Jeg er liberalist. Jeg er opptatt av at alle skal få utnytte sitt potensial optimalt, begrenset av min frihet til å utnytte mitt potensial. Feminister roper om kvinneverd, men jeg opplever ofte at de er dem som vil begrense en av mine friheter, en frihet som feminister kjempet frem på 70 tallet. De av dem som roper høyest – hiver de BHn? Aksepterer de at JEG hiver bikini-toppen? Min erfaring er at det er dem som roper høyest over å se en nippel. Selvproklamerte feminister snakker til stadighet nikabens sak. Kvinner må kle på seg. Ikke vise så mye hud og kropp.
De største rødstrømpene jeg har møtt er i tillegg sosialister og kommunister. Jeg gleder meg til de går inn for å innføre en løsning som fantes i den gamle sosialismen: kvinner som fødte barn fikk gå av med pensjon 3 år tidligere per barn. Jeg tenker det er fint. Jeg gjør et karrierevalg når jeg velger å få barn. Jeg velger da å komme bak i køen når det gjelder lønn (basert på innsats) og faglig utvikling. Det er faktisk helt greit, dersom jeg får et gode i andre enden. Jeg har valgt å få barn. Tre stykker. De skal betale pensjonen og velferden til alle de som ikke har barn, de som stiller foran meg i køen om lønn og erfaring…
Jeg har ofte opplevd rødstrømpene som steile i sine holdninger. De tviholder på BHn, annerledeshet liker de ikke. Det er lite respekt for andre og andres oppfatning. Jeg har også opplevd at de selvproklamerte feminister bruker et godt arsenal av hersketeknikker. For all del, alle er ikke sånn. Mange er. Og de jeg har møtt som er mest uttalt har definitivt vært sånn. De mener de sitter på sannheten og kan definere hva som er riktig ikke bare for dem selv, men også for meg og for andre.
Derfor lurer jeg på om de ikke ser at det er en svært fin linje mellom feminisme og egoisme….