Det virker som om den største stormen rundt voldtekt har lagt seg. For akkurat nå, eller denne gangen. Nå diskuteres det (igjen) at Regjeringen har innført fraværsgrense på 10% i videregående skole. Skal man tro flere elever, og noen fastleger, så er dette nærmest et påfunn fra helvete:
Elevene vil jo ikke ha udokumentert fravær, det syns på vitnemålet og er negativt i forhold til fremtidige arbeidsgivere. Den minste forkjølelse vil derfor medføre at de går til legen for å få legemelding. Dette vil legge økt press på legekontorene og dessuten vil flere droppe ut av skolen og da får de ikke jobb.
Kom igjen a´folkens! Dette er snakk om (presumptivt) voksne mennesker, som skal forberedes på voksenlivet og som forventer å behandles som voksne. Men de vil ha ansvar som barn. Elever som dropper ut av skolen er et problem i dagens utdanningsfikserte samfunn. Men kanskje vi skulle snu på flisa og øve oss i å se verdien i vaskehjelpen, vaktmesteren og «dama i kassa på Rimi»? Vi trenger dem alle, og alle trenger ikke å være akademikere.
Jeg syns hele diskusjonen er på grensen til latterlig. Elevene kan leve etter prinsippene i arbeidsmiljøloven tenker jeg. Der har du fire egenmeldinger per år, og hver kan være på inntil tre dager. Er du borte før 1150 så er det en fraværsdag. Trenger du mer fravær, så får du gå til legen.
De som klager på at da får de ikke tatt kjøretimer. Nei, velkommen til voksenlivet! Er du voksen nok til sertifikat, så får du sørge for at du får dette til også.
Jeg ser selvsagt noen utfordringer i dette. Blant annet har man ikke fleksitid i skolen. Men kanskje det er på tide å se på hele undervisningen og undervisningsstrukturen, slik at elevene faktisk blir tvunget til å få litt mer ansvar for seg og fremtiden sin?