Sommerkroppen, fettprosenter, helse, vektreduksjon, for store pupper, vonde knær. Mange stikkord jeg kan skrive ned i forhold til kropp og vekt. Mobbing, selvbilde, vanskelig å nyte, misstilpass. Jeg kan holde på lenge. Men det skal jeg ikke. Det jeg skal gjøre er å fortelle dere om mitt prosjekt fat2fit. Jeg har visst hele tiden at jeg ønsket å gå ned i vekt og jeg har drømt om brystreduksjon i mange år. Men så har jeg trodd og tenkt at det må vente til etter at jeg er ferdig med å amme Lille.
Ved en anledning tidligere i mars diskuterte vi brystreduksjon. Det ble nevnt at det kan være lange ventetider, så det er greit å ta opp tema med legen og kanskje sette i gang prosessen. Jeg sjekket, og Rikshospitalet har 500 uker ventetid. Derfor tok jeg opp temaet med fastlegen.
La meg bare først skryte av fastlegen min. Han er fantastisk. Han støttet meg fullt ut, men advarte om at det er vanskelig å få brystreduksjon dekket av det offentlige. Men vi skal selvsagt søke! Med mine problemer med nakke, skulder, ulike størrelser på brystene, fibromyalgi osv, så håper jeg det går i orden. Men før vi kan søke, så må jeg innenfor BMI kravene på >27.
Jeg trodde jeg måtte vente til etter at jeg hadde sluttet å amme før jeg kunne ta tak og gå ned i vekt. Men det mente legen ikke var nødvendig. Når jeg tenker på det, så er det kanskje litt overdrevet. Jeg skal ned i vekt med en varig kostomlegging til lavkarbo. Jeg skal såpass ned i karbohydrater per dag at jeg er i ketose. Er ketose farlig for babyen når jeg ammer? Ingenting tyder på det. Det er mange folkeslag som lever konstant ketogent uten at barna tar skade av det.
En annen ting som blir hevdet er at det kan være skadelig å gå ned i vekt når man ammer fordi lagrede tungmetaller og annet slaggstoff fra fettet som forbrennes kommer ut i melken. Legen mente det var uproblematisk. Jeg har tenkt en del på det og det er i grunnen ulogisk om det skulle være et stort problem. Mange går jo ned til dels mye i vekt når de ammer uten at barna tar skade av det. Personlig tror jeg nok heller at lavkalori kan være potensielt skadelig. Da fratar man jo kroppen mengder med kalorier i mat som kroppen trenger ved amming. I et karbohydratredusert kosthold så spiser jeg like mange kalorier per dag som ellers. De er bare flyttet fra karbohydrater til proteiner og fett.
Når legen sa jeg kunne sette gå over til lavkarbo, var jeg supermotivert og klart umiddelbart. Det er litt for kjapt, så jeg måtte vente et par uker. Ikke av annen grunn enn at jeg måtte ta noen blodprøver først. Ja, og så var det egentlig greit å vente til etter påskeferien egentlig.
Jeg satte i gang på bursdagen min 30. mars. Da skulle jeg ta fastende blodprøver og fikk rett og slett litt hjelp derfra. Jeg spiser 20-40 g karbohydrater per dag. De jeg spiser er mest forskjellige grønnsaker og i går spiste jeg godt med bær til dessert. Jeg gikk raskt i ketose og kroppen føles allerede mye bedre! Jeg har i løpet av første uken mistet 3 kg som nok hovedsakelig er vann ettersom kroppen tømmer glukogenlagrne. Jeg regner med at tempoet roer seg etterhvert. Hvis ikke må jeg øke karbohydratene noe. Jeg skal ikke rase for fort ned heller.
Onsdager er min veie/måledag, selv om jeg har snikveid flere ganger allerede. Jeg kommer til å oppdatere her hver onsdag. Motivasjonen er på topp, men av frykt for å gå på en smell fikk jeg Mannen til å ta bilder av meg i undertøyet. Det ga god motivasjon det! Hvis jeg klarer, uten å ta hensyn til vektplatåer osv så håper jeg på å nå målet til jul.
Det å nå målet betyr ikke at vi skal søke brystreduksjon med en gang. Da må jeg klare å holde vekten til jeg er ferdig med å amme. Jeg håper nemlig på å fortsette med det lenger enn bare ett år. Med Vesla ammet jeg til hun var 20 måneder. Hvor lenge jeg holder på nå vet jeg ikke, men mer enn 12 håper jeg. Det kommer jo litt an på hva Lille ønsker seg også.