Hei. Jeg er husmor. Jeg skal gjøre alt for at AS Familien går rundt. Neida, jeg trenger ikke betalt. Jeg gjør det fordi jeg er mor/kvinne/liker det/du har ikke tid eller lyst – velg selv.
For de som tror det har rabla for meg. Jeg har aldri inngått denne kontrakten. Min eksmann forlangte én gang at jeg skulle stryke hans skjorter. Fordi jeg er kvinne. Det holdt med en gang. Jeg ville ikke, så jeg strøk ekstra skrukker inn i skjortene hans. (Har jeg nevnt at det er en grunn til at vi ble skilt :-D).
Torsdag hørte jeg på Morgenklubben med Loven & co på radioen. Sånn som jeg pleier å gjøre. De snakket om at Anette W. Numme hadde lagt en lapp med oppgaver hun spurte om barna kunne gjøre. Litt sånn gidder du, trygle og be. Det ble vel ikke gjort. Panelet hadde også funnet en artikkel i Aftenposten om hva barn kan klare å gjøre i forskjellig alder. Jeg har ikke lest artikkelen. Helt ærlig, jeg ble provosert!
Hvorfor ble jeg provosert? Vel, som sagt så er ikke jeg ansatt som husmor, hushjelp, søppelkasse, personlig assistent for hverken mann eller barn. AS Familien har en mengde oppgaver som skal gjøres. Noen daglig, noen ukentlig. Alle må gjøres. Oppgavene er et felles gode – det kalles et hjem. Disse skal derfor utføres av fellesskapet.
Vi har en ganske ok fordeling her hjemme. Jeg liker ikke å lage mat mens Mannen syns det er ok. Jeg syns det er greit å ta oppvasken. Og så bytter vi innimellom fordi vi blir lei. Ellers forsøker vi å gjøre sammen og gjerne sammen med barna om vi får det til. Det er det hyggeligste.
Men barna har oppgaver. Faste oppgaver. De får månedslønn ettersom det er eneste muligheten de har til å tjene penger. Da kan vi øve litt på økonomi osv også. Foreløpig har de ingen faste utgifter, men jeg ser for meg at Høvdingen på 9 år snart får utgifter til kontantkort. Og det skal han betale selv!
Hva gjør disse to da?
9åringen smører egen matpakke hver dag. Det har han gjort siden han var 4 år. Han dekker bordet. Tar av bordet. Skifter eget sengetøy. Rydder egne klær. Rydder eget rom og holder styr på egne ting, gymtøy, skolesekk osv. (Selvsagt egentlig er det ikke?) Snart kommer han hjem mens vi er på jobben og da kan han begynne å gjøre klart til middag. Litt hjelp til å planlegge når og hvordan med tanke på at han skal gjøre lekser også er nok nødvendig. Høvdingen støvsuger og er med på å vaske bad også.
3 åringen vanner planter med meg, smører egen matpakke med litt hjelp. Hun er med når vi skifter sengetøy, og klarer fint putetrekk helt alene. «Jeg vil gjøre det selv, pappa!» Hun er med på å dekke på bordet og ta av. Vi må begynne innføre at hun legger skittentøy i kurven for det er hun er mer enn stor nok til.
Gjør barna nok her? Kanskje. Noen vil mene de gjør for mye. Personlig er jeg ikke ansatt som slave hverken for den ene eller den andre. Alle må være med å dra lasset ellers blir ikke lasset dratt.
Min oppfordring til alle husmødre og -fedre der ute. Spesielt dere som er litt slitne. Slutt å snakke om å hjelpe til. GI klare oppgaver. Motivasjon for gjennomføring – spilletid, wifi-kode, lønn. Kanskje også negativ konsekvens av manglende gjennomføring – ikke spilletid, ikke internett og ikke penger. Jeg tenker at grunnlaget legges best mens de er små.. ikke når de er tenåringer.
Og helt ærlig folkens: Er det ikke bedre å spille litt høy musikk, leke seg gjennom husarbeidet, gjør det gøy! og så kan man leke sammen også?