For omtrent 30 år siden sto en liten jente i døren på Oslo Ridehus. Det var mørkt, og sikkert kaldt.
Sammen med den lille jenta sto hennes far. Sammen skuet de inn en ganske lang brostensbelagt gang. På hver side sto en diger rumpe. Hver rumpe var kledd med pels og bena armert med jern. Jenta var livredd!
Midt inne i gangen, forbi en stor dør, sto en voksen dame. Det var tydelig at klokken var før 09 en lørdag morgen og at hun egentlig ønsket å sove lenger.
Etter kort tid satt den lille jenta på hesteryggen for første gang. Hun var fortsatt livredd, men adrenalinet rushet kroppen. Dette var jo moro. Skummelt, men morro.
I dag, lørdag morgen, gikk den lille jenta i sin fars fotspor. Hennes egen lille jente satt på hest på sin første ridetime.
Helt rasjonelt superstolt, så det kom en tåre til og med. Kalde tær, men å så morro. Ser frem til å stå hver lørdag med kalde tær og se på lille prinsesse.