I dagens pute-samfunn har man fått det til at barn skal være barn for enhver pris, og gjerne frem til de er godt oppe i 20-årene. Men er egentlig det greit?
Jeg er, som jeg skrev på fredag, no Wifey. Med i det er at jeg heller ikke er husmor, tjener, slave eller på annen måte en som har ansvar for hus og hjem, alene i hvert fall. AS Familien skal drives sammen.
AS Familien er et familieprosjekt, og derfor har barna brukt deler av søndagen til å rydde ut av og inn i oppvaskmaskinen. Lørdagen ble delvis brukt til vask av bad og støvsuging, og søndagen til oppvask. Er dette alt vi gjorde? Neida, vi koste oss med den første snøen også. Likevel syns jeg det er viktig å skrive igjen om at driften av familien er en fellesgeskjeft.
Det å inkludere barna i familiebedriften kalt Hus&hjem gjør meg til en bedre forelder enn de som tillater barna å bli bortskjemte og vant med å få alt servert. Hva med å ruste dem for voksenlivet med å kunne sånne kjedelige ting som kreves for å drifte «Hus&Hjem»?
Jeg har dessverre ikke foreviget barnearbeidet…