Hvordan skal man klare tre barn i ulik alder, skole, jobb og hverdag uten å gå fullstendig i tidsklemmefella?
Dersom noen har gode tips så tar jeg i lot med ytterste takk.
Hos oss så surrer treåringen bort utrolig mye tid. Som de fleste foreldre har erfart så må man forklare, være tålmodig og hjelpe for å få disse små med. Litt utålmodighet, litt for kjapt fra mamma eller pappa, så er helvete løs og det er bare å legge på 20 minutter på morgenrutinen.
Seksåringen surrer også, men vi kan forklare henne at hun må gjøre det hun skal og hvorfor. Ti. Femten. Femti ganger. Men det går jo inn etterhvert.
Seksåringen slipper foreløpig unna å lage egen matpakke. Forutsetningen er at hun bidrar med minste. Det må vi nok formidle klarere. Ikke minst også at det er nødvendig for at vi voksne skal klare å ha full dag på jobb uten å bli der til 17-18.
Største er straks 12 år. Han klarer selv. Det har han gjort siden han var ganske liten. For meg har mestring og evnen til å være selvstendig i hverdagen vært viktig å lære ham. I tillegg til at jeg ikke orker å være «slave». Barna skal bidra til fellesskapet i familien.
Jeg måtte derfor flire litt oppgitt da jeg følgende øvingsmål fra skolen i forbindelse med leirskole:
barna må øve på å
– ta av og på sengetøy. Det er vanskelig, så det skjønner jeg at 11-12åringer ikke kan. Høvdingen gjør det selv hjemme og kan det
– smøre ski selv. Vi har smørefrie ski. Vi har ikke snøring eller smøring, så dette kan vi ikke bistå med
– pakke bagen selv. What? Kan ikke barna pakke bagen selv?
– smøre egen matpakke. Og her gikk jeg i shutdown….
Vi sliter med tidsklemma. Vi har problemer med logistikk. Men vi tar barna med på å dra sin del av lasset, alene og sammen med oss. Derfor klarer Høvdingen fint å smøre mat og pakke bagen.
Positive i det: en lekse mindre denne uken ?