Det er ikke lett å være glad i noen. I hvertfall ikke når du er den voksne og ansvarlige. Når den bittelite babyen har blitt så stor at han skal ut og teste vingene. Alene. Men det går nok bra. Jeg stoler på Norwegian…
Liten gutt står på stor flyplass. Litt svett i hendene. Urolig i tankene og det klør rastløst i bena. En tøff liten kar som er klar for å fly alene for første gang. Fly fra Norges største flyplass og en litt mindre i Norge. Skal besøke kompisen Som flyttet.
Heldigvis er en varm og trygg pappa-hånd like ved. Selv om Høvdingen helst vil slippe å være stor, ta ansvar, få til selv, så er det stas. Han vil gjemme seg. Glemme. Løpe. Kjenner likevel kribling i magen over nye utfordringer. Stolthet over at han er stor og flink. Vet at på andre siden venter dager med lek og morro.
Flyvertinnen som tar han med er søt og hyggelig. Smiler varmt og snakker med ham. Kanskje han får kikke i kockpit? Kanskje kapteinen forklarer litt om alle knappene og lysene?
Gutten trekker pusten, smiler og legger ut på eventyr mens pappa vinker beroligende og mamma biter negler for gutten som er så stor og flink