Piruetter. Strutteskjørt. Stabbende småtasser som koser seg med musikk og rytmer. Vesla har begynt på danseskole.
Som flere sikkert vet, så er vi en kampsportfamilie. Jeg skulle ønske vi var mer kampkunstfamilie, men det er bare mitt akademiske ønske om tilnærming til treningen og foreløpig er det gøy med kampsport, også for vesla.
Vesla har vært med meg på taekwon-do trening siden hun var tre uker gammel. Satt i stolen sin bakerst i salen og smilte. Eller på armen min men jeg sparket eller gikk poomsae. Tidlig indoktrinering av barna om god utøver skal bli.
Høvdingen trener taekwon-do. Det samme gjør Mannen. I våres ville Vesla også trene, men det er ingen som har kampsporttilbud til en så liten frøken. Hun er dessuten feminin og dramatisk, så vi har sett på alternativer til kampsport. Selvsagt var turn en av de første ideene, men turnforeningen har eviglange ventelister. Vi lette derfor videre og fant dansekurs rett i nærheten. Studio Step Up har klasser for barn helt ned i 2 år. I tillegg har de noe genialt. I juni hadde de et minikurs for disse små. Det gikk over tre ganger og kostet kr 250. Da fikk vi testet om dette var noe som kunne være aktuelt. Og det var det…
Hver mandag kommer vi oss heseblesende til dansestudio kl 1645, ganske nøyaktig når det begynner. Nå i balettdrakt, blått strutteskjørt og sølvgrå glinsende dansesko. Verdens fineste prinsesse blant flere verdens fineste, snurrer og hopper og spretter. VI leker, øver kroppskontroll, romfølelse og koser oss. Ettersom dette er så rett fra barnehagen som det er, så hender det at Vesla er ganske sliten. Likevel er det full innsats – eller full meltdown. Men mest det første.
Danselæreren er også dyktig og har tydeligvis masse kunnskap og erfaring. Jeg tror hun egentlig har størst utfordring med foreldrene. Spesielt de som kjenner hverandre fra før og som har litt å snakke om. Tommel opp for Studio Step Up.