Ja, nå nærmer det seg. Det slo meg i morges mens jeg drev med de vanlige morgenritualene. Det er faktisk ikke så innmari lenge til jeg er ferdig med ett tiår. Jeg er klar for å ta tak i et nytt. Men nå skal jeg jo komme i krise. Det gjør man jo når man går fra ett tiår til et nytt, 20 til 30, 30 til 40 og enda mer 40 til 50. Deretter regner man med at folk roer seg ned og blir gamle. Eller noe sånt.
Om bare dager er det akkurat et svangerskap før jeg forlater de glade 30-åra. Eller kanskje det egentlig for mange er ganske slitsomme 30-åra. Man har fått jobb, gjeld, hus, unger, bil og kanskje en hytte og hun attåt. Det er mange forpliktelser, det er mye press og mas. Har man skolebarn og barn som deltar i dugnadsaktiviteter så har man i hvertfall mer enn nok å henge fingrene i. Ettersom jeg nettopp fikk siste babyen, så har jeg mange år igjen med dette. Kanskje jeg har flyttet de glade/slitsomme 30-åra ett tiår?
Uansett hvordan det måtte være, 30 mars 2017 fyller jeg år. 40 år. Jeg burde kanskje være stresset, føle at livet løper fra meg, jeg har så mye jeg skulle gjort osv. Men sånn er det ikke. Jeg er glad for at jeg skal feire nok en fødselsdag. Jeg har en annen trygghet og selvsikkerthet, og fortsetter kroppen som den gjør nå, så har jeg en annen kropp og helse også. 40-åra blir fantabulous!
Når det er sagt så er jeg nok litt preget av «krisa» jeg også. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og lære og se og… og… og… Derfor har jeg satt opp en tiårsplan. Før jeg fyller 50 skal jeg lære fransk, spansk og slovakisk. Fransk holder jeg på med nå. Spansk kommer snart. Slovakisk har jeg forsøkt, men det er ganske vanskelig. Der må jeg legge inn en ekstra innsats.
Jeg har også utrolig lyst til å lære å spille et instrument. Det ble aldri til da jeg var barn. Jeg hadde tilgang på gitar, mandolin, trompet og saksofon om jeg ikke husker feil. Ja, og fiolin. Jeg manglet noen som kunne lære meg. Dessuten syns nok foreldrene mine det bråket for mye. Og det gjorde det sikkert også. Men nå kan jeg jo. Høvdingen og Vesla har masse musikk og dans og sang i kroppen. Kanskje vi skal øve på noe sammen? Jeg har nå en gitar jeg kan ta frem. Når jeg mestrer den kan jeg forsøke meg på banjo. Men jeg må ha litt mer tid.
Altså, om ti år skal jeg kunne se tilbake og si at jeg snakker og skriver fransk, spansk, slovakisk og kan spille gitar. For ikke å glemme at jeg vil øve mer på å tegne. Jeg har lest at musikk/kreativitet og språk aktiviserer samme deler av hjernen. Kanskje det er lurt å jobbe med dette samtidig.
Jeg har noen andre drømmer og planer også. Men de vil jeg ikke fortelle om nå…..