På vei ned fra Ekeberg, på byens herlige trikkelinje 19, ser jeg utover Oslo-by. Denne morgenen er det disig, et lett grått slør som ligger over byen og gjør den fargeløs og kald.
Om en by er vakker eller lite tiltalende avgjøres ikke bare av arkitektonisk planlegging og fargevalg. Vel så viktig er byens puls, tilbud, lyd, lukt og energi. Denne morgenen er Oslo-byen flat. Død. Grå. Meterologene har lovet en ny sommervarm dag uten at morgenen ser ut til å holde det løftet.
Mens jeg trikker nedover tenker jeg på aksjonen #bevarparkene som er om dagen. MDG i sin klimaiver spiser grøntareal for å lage togskinner, sykkelveier og tilsvarende.
I prosessen, skjult under klimafokus og hevdet ønske om å gjøre Oslo til en hyggeligere og bedre by fjernes pulsen, hjertet og lungene.
Mens jeg ser ut over Oslo en disig morgen ser jeg hvor utrolig stygg byen er i et grått slør. Jeg ser også hvor vakker byens grønne lunger, enorme og majestetiske trær, Middelalderparken og spede forsøk på å ta med naturen INN i hovedstaden, gjør den. La de små grøntområdene leve. De er helt nødvendig for luft, trivsel og skjønnhet i Tigerstaden som kan oppleves kald og ugjestmild.