SV polemiserer over julen. Som vanlig unyansert i den politiske fremstillingen av verden og hvordan utfordringene skal løses.
Likevel er jeg helt enig i at alle barn i Norge i dag skal glede seg til jul. Jeg er også enig i at barnetrygden skal økes, uten at den skal trekkes fra sosialhjelp – da trekker du også fra hensikten med økningen.
Jeg har selv lang erfaring med svært lite. Jeg har vært alenemamma med behov for å snu på og bruk kronene på begge sider, både en og to ganger. Jeg har likevel aldri hatt så dårlig råd at vi ikke kunne glede oss til, ribbe og gaver.
Foreldre skal ansvarliggjøres der de kan – sosialhjelp og trygdeytelser både kan, skal og må ha er medfølgende ansvar til mottaker. Men det skal ikke gå ut over barna.
Vil økt barnetrygd uten fradrag i sosialstønad hjelpe? Ja, sikkert for mange. Er det løsningen, den saliggjørende rette vei? For alle? Neppe. Derfor er jeg også uenig med SV. Derfor mener jeg de er for simple i sin fremstilling.
Verden er komplisert. Løsningene er mangefasetterte. Vi er alle ansvarlige for alle rundt oss. Myndighetene kan hjelpe økonomisk. Alle vi andre kan hjelpe ved å se hverandre. Virkelig SE. Kanskje gi litt av det vi selv har ønsket oss. Dele på en drøm. Gi litt til en som trenger det. Tid. Omtanke. Oppmerksomhet. Gleden ved julen er ikke bare ribbe, pepperkaker og pinnekjøtt. Det bør det heller ikke være.
Hva med å gi litt takknemlighet i julegave? Lær barna respekt, aksept og at vi er ulike. Verden er urettferdig, men midt i urettferdigheten vi selv opplever, så kan vi gjøre det litt bedre for de som er rundt oss.
Jeg prøver. Hver dag. Jeg får det ikke helt til. Ikke alltid. Men jeg prøver. Jeg forsøker å se menneskene rundt meg. Alltid ha fem minutter til å høre på det som opptar deg. Alltid ha en klem å dele ut. Jeg jobber også med min egen takknemlighet. For at jeg har det bra. At jeg er privilegert. Med mat, hus og jobb. Enda mer, lykke, kjærlighet, omsorg og omtanke.
Det krever fem minutter og et løftet blikk. Kanskje du ikke kan bistå økonomisk. Men kanskje du kan bistå med en tur i akebakken for et barn som ikke har det så greit. En skitur med et ekstra barn. Med kakao og kvikk lunsj. Eller en spillekveld med din familie.
Det er ikke forskere og myndigheter som skal skape en bedre verden. Det er ikke våre barn som skal skape et bedre sted å være for alle. Det skal vi. Du. Jeg. Vi som er her nå. Vi som lever nå. Vi kan ikke gjøre alt. Vi kan ikke endre alle. Men vi kan gjøre litt.